Arkitekt Henrik Nissens skisser fra 1909 er lett å kjenne igjen. Ser man nærmere etter det mye som ble endret frem til det ferdige bygget. Finn fem feil!

Året etter, i 1910, begynner skissene å likne på dagens bygg, selv om enkelte detaljer rundt inngangspartiet ble endret og noe dekor ble sløyfet. Loftsvinduet er kommet på plass. Vinduene hadde opprinnelig mange små ruter, i dag modernisert bort. Etter planen skal sprossene på plass igjen. Det vil gi Rødbankens fasade enda mer monumental tyngde.

Plantegningene for «1ste etage» viser en bank man ikke bare ramlet inn i fra gata. Man gikk inn den storslagne portalen, opp ei trapp, til et åttekantet rom, et oktogan, videre til høyre i oktoganet og gjennom en korridor. Og dermed var man klar til å gjøre innskudd eller uttak. Kanskje dette var en form for ranssikring?

Byens mest moderne bygning hadde naturligvis vannklosetter i hver etasje. Dette var femti-seksti år før de siste utedoene i byen gikk ut av bruk.

«2den etage» var innholdsrik, selv om dette kun var byggetrinn en. I byggetrinn to, som ble bygget noen år senere, har rommene ikke fått noen påskrevet funksjon i denne planen. Mot sør er det tegnet inn formannskapssal og tilhørerende funksjoner. Tromsø bibliotek er på plass. Det ser ut som om biblioteket ikke var selvbetjent. En skranke skiller publikum og de fire bokhyllene som rommer datidens boksamling. Biblioteket var her frem til 1973.

«3die etage» viser Tromsø Athenæums lokaler, slik de var planlagt fra begynnelsen av. De har salon, læserum, garderobe for Athenæum, røgerum, spisestue og billiard i tillegg til kjøkken og anretning. De skulle ikke mangle noe, med andre ord. Og i midten er festsalen, tegnet inn med sine avrundede hjørner.

Loftet var innredet til Frimurerlosjen. Deres logesal finnes fortsatt, i alle fall er det buede taket er intakt. De hadde spisesal og anretning, men maten må ha blitt båret opp trappa fra kjøkkenet i etasjen under. Festsalen har et galleri slik at man etter tegningene skulle se ned på salen fra oven. Dette ble ikke noe av, og istedet fikk festsalen et liksom-galleri som kun er dekorativt.

Kjelleren hadde vaktmesterleilighet i det som skulle bli kafelokalet mot sør. Ingen vannklosetter er tegnet inn her. Her var også bankboksene og enda et oktogan.

Noen tiår senere skulle selveste Kåre Krane sende inn sin søknad til ombygging av kjelleren.

Niels Torp Arkitekter

Kommunens arkiv tar inn nye planer som blir fremtidens historiske materiale. Man kan si mye fint om dagens byggetegninger. Men de gamle hadde en egen skjønnhet.