Gå til innhold

Fra en beundrer

En gang satt jeg med en kaffe på Helmersen og kikket over på Rødbanken

Jeg hadde utsikt til en av byens vakreste bygninger. Der satt jeg, som en hemmelig beundrer. Jeg beundret gullornamentene over den buete inngangen, den innbydende og samtidig utilnærmelige arkitekturen. Jeg så på menneskene som gikk forbi. En gutt som dristet seg til å spise soft-is med den lave vintersola i ansiktet. Noen venninner som prøvde de nye benkene i Storgata for første gang. Jeg tenkte: Kan man ha et forhold til byen man bor i? Holde den i hånda, liksom?

Rødbanken er en del av byen som soldagen, Mack-øl og innbyggerne selv. Tromsø har mange slike ting vi er glade i. Rødbanken spiller en sentral rolle i patriotens kjærlighet til byen. Uten Rødbanken som den røde blinken midt i sentrum, ville dette vært en annen by.

Foto: Ron Røstad

Alle i byen har et forhold til Rødbanken. De yngste kjenner først og fremst utsiden av bygget. Jeg er gammel nok til å huske myntsamlerbutikken «Mynten» i Kranes gamle kjellerlokale, hvor jeg brukte sparepengene mine på å kjøpe penger som hadde gått ut av bruk. En gang kjøpte jeg en fem grams gullbarre, av ren fascinasjon av at noe som var like stort som en femtiøring kunne være så verdifullt.

Jeg husker skrankene i hovedlokalet. Den gamle, smale kronesautomaten for Røde Kors. Ulf Dreyer sin bildeserie som viste byens utvikling fra 1800-tallet og inn i fremtiden, der han spådde en nordnorsk fremtid preget av data, energi og turisme. Spør man Tromsøværinger som er eldre enn meg, har de mye mer å fortelle. De husker isen hos Kranes, Barnas Bank og biblioteket.

Banken har vært innhyllet i mystikk. Et så stort hus, så gammelt og så sentralt, et hus man ofte går forbi. Det er naturlig å spørre: hva er der inne? Penger, selvfølgelig. Masse penger. Men det må finnes hemmeligheter. Rom, kriker og kroker, ting som ble igjen fra historien, ting man glemte å fjerne.

I dag er banken en byggeplass, sperret av med gjerder som er dekorert med historiske bilder. Alle kan se at det skjer noe i banken, men bare de færreste har fått mulighet til å se på innsiden i byggeperioden. Jeg fikk tilbud om å skrive om det som skjer inne i banken og besøke innsiden. Gjett om jeg sa ja til den muligheten!

Foto: Ingun Mæhlum