Det skrev Tromsø Stiftstidende i 1900 i forbindelse med etableringen av Tromsø Athenæum.

Tromsø Athenæum ble etablert som en eksklusiv motvekt til kafelivet i byen, som ved forrige århundreskifte var preget av et utall små kafeer med varierende grad av profesjonalitet og svært variert klientell. Det fantes ikke et sted der fintfolk kunne komme sammen uforstyrret. Byen manglet også en skikkelig restaurant.

De første tiårene tilbød athenæet daglig lunsj og middag. Det var et møtested for samtale og utveksling av nyheter, kun for medlemmene. Som bestod av byens innflytelsesrike herrer.

Athenæet har hatt forskjellige adresser. Allerede fra starten i 1913 var athenæet en av leietagerne i Rødbanken, helt til de flyttet ut i 1927. De kom tilbake til sine gamle lokaler i 1950 og ble værende til 1990.

Til athenæet tilhørte blant annet kjøkken, spisestue, leserom, røkerom og billiardrom. Dette var en fornem ramme rundt foreningens formål: å være et sted for mat og drikke, hygge og samtale for en eksklusiv gruppe menn. Og ved spesielle anledninger også kvinner og barn.

Disse lokalene har unngått de mest grundige renoveringene. Takrosetter, dører og andre bygningsdetaljer er bevart. Sammen med bankdirektørens kontor og festsalen er disse rommene de eneste som ikke blir totalrenovert.

Rommene er i dag forlatte og tomme. De viser tegn til slitasje. Det oppstår en spesiell stemning når fine interiører tømmes for møbler og liv. Råflott og vemodig.

Selv om lokalene har hatt forskjellig bruk siden athenæet flyttet ut i 1990, er disse rommene blitt bevart fordi de ikke var en ordinær del av banken. Rommene vil for alltid forbindes med byens herreklubb.

Hva som skal skje her fremover er ikke bestemt. Man man kan lett tenke at her skulle man innredet seg en leilighet. Men det er neppe realistisk.